Oppdatering fra Gimmi

Dressurkurs og apportkurs ble jeg ferdig med i god tid før jakta startet. Fikk meget gode tilbakemeldinger fra dommeren på apportkurset. Jaktkort fra første dag var anskaffet på fjellet og vi fikk jaktet i 8, noen lange og noen korte dager. Resultatet ble 5 ryper som jeg apporterte alle sammen. Matfar bommer en del så vi skulle nok hatt det doble antall i sekken. Klarer ikke helt å sitte rolig når rypene letter, så det må jeg nok trene mere på, men jeg er flink til ikke å skremme fuglene når jeg løper, stopper alltid i stand når jeg får ferten av de. Nå har vi også vært noen turer i skogen her hjemme, men jeg har ennå ikke fått til en skikkelig stand. Nå er matfar på jakt med rifle, så da får jeg ikke lov å være med, det er kjedelig. Skal sende dere en ny hilsen litt senere i høst.

Hilsen Gimmi.

Med vennlig hilsen

Leif Taaje

Det er vår og Gimmie hilser!

Som mine søsken har jeg nå blitt 13 måneder ung. Jeg er snart fullt utvokst, veier nå ca 23 kilo. Jeg har hatt en spennende vinter og vår. I nærheten av hytta vår på fjellet var det bra med rype i vinter. Sjefen min matfar og jeg var i bjørkeskogen hver dag i mange helger og ikke minst i påsken. Jeg fikk virkelig muligheten til å forstå hva rype var, det luktet godt og jeg fant mange og da stoppet jeg. Jeg fikk løpe løs for det meste først på vinteren, men det var så fryktelig mye løs snø så jeg kom neste ikke fram. Det hjalp med skidressen jeg fikk på så det ikke ble så mye snøklumper i pelsen, det er vondt! Når snøen ble hard og det var lett å løpe, fikk jeg plutselig ikke lov å løpe løs mer, det var ikke lov sa jaktkameraten min, matfar altså. Det gikk fint, jeg fant mange ryper likevel, men når jeg skulle ta de ble jeg hold igjen, det var litt dumt.
Nå er snøen borte her hjemme, så da har vi begynt å gå og løpe i skogen. Når matfar ikke reiser hjemmefra med bilen tidlig på morran, tar han meg med ut i skogen det første vi gjør og leter etter fugl, det er kjempe spennende. Jeg har fin sele på meg så jeg kan dra matfar som bare det. Han roper ofte at jeg ikke må dra så hardt og løpe så fort, han blir vist sliten og veldig bløt ser jeg. Vi finner noen svarte og brune store fugler, men ikke så ofte som jeg fant ryper på fjellet. Jeg går også mye tur med matmor, men hun lar meg ikke lete så mye etter fugl, må mest gå på forskjellig små veier. Vi går tur hver dag, noen ganger om kvelden også når matfar kommer hjem.
To ganger hver uke er jeg sammen med 8 andre hunder og lærer å sitte, ligge og gå pent i båndet. Matfar er litt streng synes jeg når jeg vil leke litt med alle de andre hundene. Jeg får mye ros også, de sier jeg er flink. Forrige helg var vi sammen med 12 andre hunder hos han Thomas som jeg var hos da jeg var veldig liten. Der lærte vi å bære en trepinne i munnen. Det var veldig kjedelig å holde den så veldig lenge. Nå går det bedre etter at vi har trent på dette hjemme. Nå kan jeg sitte lenge med pinnen i munnen og løper til matfar når han ber meg komme. Da setter jeg meg og gir han pinnen, da sier han takk og blir veldig blid. Så jeg får vel fortsette med det da, selv om jeg heller ville tatt rype i munnen. Forstår jeg matfar rett lover han meg det senere.
I går tok de og klippet meg, skjønner ikke hvorfor! Jeg må visst pynte meg, og jeg som er pen allerede, skal visst vises fram for en dommer (jeg vet ikke hva det er) snart sier de. Nå orker jeg ikke fortelle mer, må ut å legge meg i huset, der trives jeg, stille og godt.
Skal fortelle dere mere når jeg er blir ferdig med all denne treninga og framvisinga.

Med vennlig hilsen

Gimmi

Presentasjon og hilsen fra Gimmie

Jeg er den nye eieren til Gimmi, Orkelsjøen’s Raisa og Molias Rasken sønn.
Vi kjøpte Gimmi av Thomas Hladik her i september.
Vi er en familie der vår voksne sønn har flyttet ut og det er kun Lise og meg i 60 åra som bor her hjemme. Min mor på 92 bor i hovedhuset på gården vi eier. Gården heter Taaje og ligger på Enebakkneset i Fet kommune, er på 50 mål innmark og 200 mål skog.

Jeg har jaktet i hele mitt voksne liv, elg, rådyr og fugl. Vår første egne hund var engelsk-setteren Rohseter Sjarmen som vi hadde utrolig mye glede av, men som måtte få slippe i våres, 11 år gammel. Tidligere har vi ikke kunnet ha hund i huset da sønnen er allergisk.

Vi har hytte på Ringsaker fjellet, så her har- og vil i fremtiden det meste av rypejakta foregå. I og med at vi bor 2 minutter fra skauen, blir det likevel betydelig flere jaktturer på storfugl. Jeg har og vil fortsatt bruke veldig mye tid i skauen, hele året. I båndtvangstiden benytter jeg elastisk magebelte og går/løper overalt i terrenget. Ski på vinteren.

Så var det Gimmi, han er en livat og veldig glad valp. Han er nå blitt en stor hund med masse energi. Oppdragelsen forbedrer seg stadig, men det gjenstår litt på at han hopper opp på oss og andre. Dette jobber vi med for å få han til å slutte med. Vi bor ca 100 meter fra nærmeste vei, noe som betyr at det faktisk går fint å la han gå løs ute uten at han må sees etter hele tiden. Han ligger ut om natta i sitt varme hunderom i garasjen med seng og skinnstol, og med luke ut til en stor hundegård. Det har gått fint allerede etter en uke-, der han legges ut etter kl 22:00, - så roper han på oss en gang før kl 08:00.
Lise går tur hver dag i sele, for det meste i skauen. Vi har trent noe på rype og har vært borte i en del. En flott stand har han allerede hatt med fullstendig ro til jeg kom opp til han, - avanserte frem til reisning. Klarte ikke fullt å stoppe han i oppflukten, men godt etterarbeide på plassen. Har også hatt en fin nærkontakt på røy der det vel ikke var ordentlig stand, men her klarte jeg å få han til å sitte rett etter oppflukt. Meget stor jaktlyst.

Jeg har ingen direkte planer om å stille han ut, men det kan jo godt hende jeg kommer til å gjøre det likevel. Jaktprøver er ikke min ”greie”, så det blir det nok ikke noe av. Masse turer og mye jakt skal det bli, i tillegg til all kosen han skal få.

Vi er så langt veldig fornøyd med Gimmi, og jeg gleder meg til i morgen tidlig. Nå er det nemlig blitt et tynt snølag, så da kan det hende fugl’n trykker litt ekstra.

Med vennlig hilsen Leif